Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Den store forekomsten av fremre korsbåndskader i norsk kvinnehåndball er et stort problem for idretten. Mange av de beste spillerne får lange opphold fra spillet hvis de overhodet kommer tilbake til idretten igjen. En fremre korsbåndskade er kostbar for både spilleren og samfunnet. Det er i dag et stort behov for å komme i gang med forebyggende tiltak i forhold til denne skaden.

Nyere forskningsdata har vist at propriosepsjonsevnen og evnen til å beskytte et ledd mot plutselige stillingsendringer kan trenes. En klinisk studie fra italiensk fotball har vist en reduksjon i insidensen av korsbåndskader på nærmest 80% etter gjennomføringen av et treningsprogram som vektla oppmerksomhetstrening (Caraffa et al 1996). Vi ønsker å prøve ut en proprioseptiv intervensjon i norsk kvinnehåndball. Målet for studien er å se på om et proprioseptivt treningsprogram i kombinasjon med noen tekniske endringer kan redusere insidensen av fremre korsbåndskader i norsk kvinnehåndball.

I perioden 1998-99 registerte vi antall fremre korsbåndskader i de tre øverste divisjonene i norsk kvinnehåndball (ca 1000 spillere). Vi utarbeidet deretter et 5 fase program, som besto av ulike proprioseptive øvelser på 1) gulvet, 2) på et balansebrett, og 3) på en balansematte. Intervensjonen ble gjennomført i begynnelsen av sesongen 1999-2000. Hver spiller skulle kjøre øvelsesprogrammet 2-3 x pr uke i en 5-7 ukers periode. Øvelsene skulle deretter gjøres x 1 pr uke i løpet av sesongen. Under instruksjonen av spillerne fokuserte vi på kneleddets posisjon under fintebevegelsen og på en tofots landing etter frosk, siden dette er de to hoved skademekanismene.

Under gjennomføringen av programmet ble det gjort en compliance-undersøkelse studie. Resultatene fra complianceundersøkelsen og resultatene gjorde at vi ønsket å fortsette studien. Vi gjennomførte en ny intervensjon hvor vi endret øvelsesprogrammet og i tillegg fulgte fysioterapeuter opp intervensjonen gjennom hele sesongen. Ca 60 fysioterapeuter ble knyttet til prosjektet, etter å ha vært igjennom et opplæringsprogram. Intervensjonen startet opp i august 2000, og ble avsluttet i juni 2001.

Vi registrerte 29 skader i kontrollsesongen mot 23 skader i intervensjonssesong I (OR: 0,87; P=0,62) og 17 skader i intervensjonssesong II (OR: 0,64, P=0,15). I eliteserien var det 13 skader i kontrollsesongen mot 6 skader i intervensjonssesong I (OR: 0,51; P=0,17) og 5 skader i intervensjonssesong II (OR: 0,37; P=0,06). Av de 23 spillerne som skadet seg i intervensjonssesong I hadde 5 gjennomført programmet som forutsatt, mens det i intervensjonssesong II var 7 av 17 skadede spillere som hadde fulgt opp programmet som forutsatt. Spillerne i eliteserien som hadde gjennomført treningsprogrammet som planlagt hadde signifikant færre skader enn de som ikke hadde gjennomført programmet som avtalt (OR: 0,06; P=0,01).

Konklusjon: Undersøkelsen viser at fremre korsbåndskader blandt kvinnelige håndballspillere kan forebygges ved målrettet balansetrening hvis spillerne gjennomfører programmet som avtalt, og at det synes å være et ytterligere potensial for reduksjon gjennom bedre oppfølging av treningen.