Informasjon om prosjekttittel 'Hvordan estimere den kumulative effekten av langtids-treningsbelastning på risikoen for idrettsskader'
Hvordan estimere den kumulative effekten av langtids-treningsbelastning på risikoen for idrettsskader
| Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
|---|---|
| Prosjektstatus: | Published |
| Prosjektleder: | Lena Kristin Bache-Mathiesen |
| Veileder(e): | Morten Wang Fagerland, Thor Einar Andersen |
| Medarbeider(e): | Ben Clarsen, Torstein Dalen-Lorentsen |
Beskrivelse
Bakgrunn: De siste årene har forskere forsøkt å identifisere risikofaktorer for idrettsskader. En mulig risikofaktor er treningsbelastning. Å modellere treningsbelastning har vist seg å være utfordrende, bl.a. på grunn av dens komplekse sammenheng med skaderisiko. Trengingsbelastning er en kovariat som varierer på tvers av tid. Det tenkes at trening utført lenger tilbake i tid har en annen effekt på skaderisiko en trening utført nærmere i tid, og at effekten kan være ikke-lineær. Det er ikke bare mengden trening, men også hvor stor endring i trening, som muligens har noe å si for skaderisiko. Selv om noen metoder kan håndtere slike utfordrende antagelser i isolasjon, er det usikkert hvordan dette skal håndteres samtidig.
Formål: Fastslå hvordan treningsbelastning bør modelleres når man skal utforske dens kumulative effekt over tid på idrettsskader og helseproblemer.
Metode: Basert på treningsbelastningsmålinger fra mannlige fotballspillere i eliteserien (n = 39), simulerte vi sammenhenger mellom treningsbelastning og skaderisiko med ulik grad av kompleksitet. Syv modelleringsmetoder ble sammenlignet via deres evne til å avdekke den kumulative effekten av treningsbelastning på sannsynligheten for å få en skade i disse eksperimentelle sammenhengene. Vi implementerte den mest nøyaktige metoden, en distribuert ikke-lineær etterslep modell (DLNM), på norske håndballdata (205 spillere, 471 helseproblemer) for å illustrere hvordan metoden brukes i praksis.
Resultater: Av de syv metodene vi sammenlignet, var DLNM den eneste som modellerte de simulerte sammenhengene mellom treningsbelastning og skaderisiko nøyaktig. Eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt hadde akseptabel nøyaktighet under antagelsen at effekten av treningsbelastning ble eksponentielt redusert for hver dag tilbake i tid. I håndballeksempelet kunne DLNM vise den kumulative effekten av treningsbelastning på risikoen for helseproblemer.
Konklusjon: DLNM er en akseptabel metode for å estimere den kumulative effekten av treningsbelastning på risikoen for idrettsskader eller helseproblem.