Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Alpint har vært den dominerende disiplin i norske alpinanlegg gjennom mange tiår, men etter hvert har også telemark og snowboard økt betydelig i omfang. De seneste år har alle disse disiplinene gjennomgått en betydelig modernisering først og fremst når det gjelder utstyr, men også rent teknisk, noe som vil kunne medføre endringer i skadepanoramaet. Aldersspennet er utvidet, og det er stadig flere yngre og eldre utøvere, også av de nyere disipliner som snowboard, big-foot og blades.

Norske skiheisers forening har siden 1996-97 etablert et system for sentral registrering av alle skader som behandles av skipatruljene ved de største anleggene. Skadefrekvensen har de senest årene ligget på 1,3 per 1000 skidager (Ekeland & Rødven 2001). I alt 66% av de skadede trengte viderebehandling av lege eller ved sykehus. Hodeskader er blant de hyppigste og potensielt mest alvorlige skadene i alpinidretten, og flere undersøkelser tyder på, at det er økende innsidens av hodeskader blant snowboardere. Fukuda m.fl. (2001) fant at hyppigheten for hodeskader i denne gruppen var 6.1 ganger høyere enn for alpinister, og at det var en økende tendens. Hjelmbruk anslås å redusere risiko for hodeskade. Denne effekten er imidlertid omdiskutert. Det har ikke vært gjort større multisenterstudier i Norge på dette feltet de siste tiårene, og vi ønsker med denne undersøkelsen å kartlegge skadepanoramaet ved norske alpinsentra. Med tanke på å kartlegge betydningen av enkelte risikofaktorer for skader generelt og enkelte skadetyper spesielt vil vi også gjennomføre en case-control studie. Vi vil spesielt se på betydningen av alder, kjønn, utstyrstype (ski, snowboard, telemark, etc.), ferdighetsnivå, utstyr, erfaring, med mer. En del av undersøkelsen vil spesielt se nærmere på relasjonen mellom hjelmbruk og risikoen for hodeskader.

Metode: Skaderegistrering ble gjennomført av skipatruljer ved ni større skianlegg vinteren 2002. Totalt 3256 skader ble registrert, som utgjør ca. 60% av det totale antall skader ved alpinanlegg i Norge, vurdert ut antall skidager. Personlige opplysninger og informasjon om ferdighet, utstyr, hjelmbruk, håndleddsbeskyttere, bruk av skiskole, og den aktuelle hendelsen som førte til skade ble registrert. Løpere med hodeskader som ble henvist til sykehus, vil bli kontaktet for supplerende informasjon. Endelig diagnose vil da bli registrert. Som kontrollgruppe er 3000 brukere fra de samme anleggene intervjuet ved køen til de respektive hovedheiser i bunnen av bakken. Utvelgelsen av disse var randomisert, og i et antall fra hvert anlegg som tilsvarer forventet antall skadede fra dette anlegget. De besvarte de samme spørsmål som skadegruppen, med unntak av skadedelen. Ved å sammenlikne skadegruppen med kontrollgruppen, vil betydningen av den enkelte risikofaktor kunne estimeres.