Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Patellar tendinopati (hopperkne) er et stort problem for mange idrettsutøvere, spesielt blant utøvere i idretter som krever mye spenst- og hurtighetstrening. På bakgrunn av prevalens, varighet og alvorlighetsgrad viser denne typen skader seg faktisk å være like omfattende som akutte kneskader, f.eks korsbåndskader. I tillegg rammer også hopperkne en rekke yrkesgrupper med spesielt stor belastning på knærne.

Man har tidligere forsøkt å behandle hopperkne på en rekke ulike måter, men det finnes ikke effektive konservative behandlingsmetoder med dokumentert effekt og effekten av operativ behanding er fremdeles usikker.

Det har i lang tid vist seg at ultralyd er godt egnet i undersøkelse av sener, og i en nylig gjennomført studie har man funnet tegn til neovaskularisering (innvekst av nye kar) i akillessenen i området der pasienten har rapportert om smerter. En slik neovaskularisering er ikke å finne på smertefrie, friske sener, og pilotstudier viser at det samme er tilfelle for patellarsenen. Neovaskulariseringen ses ved ultralydundersøkelse med fargedopplerteknikk.

På bakgrunn av disse funnene har det blitt gjennomført en pilotstudie, der det ble publisert gode resultater ved bruk av ultralydveiledet sklerosering av kar i sener med tendinoser. Dette er ved akillestendinose, som både patofysiologisk og patoanatomisk anses å være en tilsvarende skade som det man ser i patellarsenen ved hopperkne. Det er ikke gjennomført liknende studier på pasienter med hopperkne. I denne studien ønsker vi derfor å undersøke effekten av en ultralydveiledet sklerosering av neovaskularisering ved smertefulle patellar tendinopatier hos idrettsutøvere på elitenivå.

Metode: Forsøkspersonene vil bli rekruttert blant norske volleyball- og basketballspillere på eliteserienivå med diagnosen patellar tendinopati (hopperkne). Pasienten må ha en smertetilstand i patellarsenen, der man kan verifisere en lokal forandring i patellarsenen, samt neovaskularisering innen et område som er i overensstemmelse med smertelokalisasjonen. Systemlidelser, som inflammatoriske/reumatologiske lidelser, og patellofemoralt smertesyndrom utelukker utøveren fra å kunne delta i studien. Antallet utøvere er minimum 30, alle i alderen 18-35 år.

Forsøkspersonene randomiseres til to grupper; en kontrollgruppe (placebo) og en skleroseringsgruppe. Randomiseringen er blindet, både for forsøkspersonene, for personen som utfører selve injeksjonen, samt for den som behandler dataene. Alle utøverne gjennomgår en ultralydveiledet injeksjon 1-3 ganger, avhengig av injeksjonens virkning. Tiden mellom hver injeksjon er 3-4 uker. Utøveren vil redusere idrettsaktiviteten de første 2 ukene etter hver injeksjon, og videre frem til neste injeksjon vil aktivitetsnivået være avhengig av utøverens smerte.

Utøverne i skleroseringsgruppen får injisert skleroseringsmiddelet aethoxysklerol (polidokanol); et middel som bl.a anvendes ved sklerosering av oesophagusvaricer (ulcus). Metoden har vært i bruk i lengre tid, og er ikke beheftet med alvorlige komplikasjoner eller annen risiko for pasienten. Utøverne i kontrollgruppen vil få injisert xylocain-adrenalin, et lokalanestetikum som er rutinemessig brukt i nerveblokkader. I tillegg til å virke lokalbedøvende, vil også dette virke som en vasokonstriktor, slik at årene, på lik linje med skleroseringsmiddelet, vil stanse blodsirkulasjonen i senen. Denne fortettingen av blodårene virker derimot bare forbigående, og etter noen timer vil denne mekanismen opphøre. Heller ikke bruken av dette middelet er beheftet med alvorlige komplikasjoner eller annen risiko for pasienten.

Utviklingen av et effektivt behandlingsopplegg for en skade med et slikt omfattende problem, er svært viktig. Studien kan være banebrytende i sitt felt dersom det viser seg at denne behandlingen har en positiv effekt, noe liknende studier altså kan tyde på.

Resultat: Personene i skleroseringsgruppen hadde en forbedring i VISA score (fra 51±14 til 62±23) etter endt intervensjonsperiode sammenliknet med placebogruppen (53±12 til 55±16) (p=0,052, MANOVA). Etter at placebogruppen mottok skleroserende substans hadde også denne gruppen en signifikant forbedring i VISA score fra før behandling til endt behandling fra 58±18 til 79±18 (p<0,001, parret t-test). 12 måneder etter første injeksjon var begge gruppene signifikant forbedret sammenliknet med VISA score før behandlingsstart (skleroseringsgruppe: 72±24; kontrollgruppe: 85±14; p<0,001, parret t-test).

Konklusjon: Resultatene tyder på at sklerosering av neovaskularisering med polidokanol er effektiv behandling for eliteutøvere med patellar tendinopati.