Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Toppvolley Norge'

Toppvolley Norge

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Håvard Visnes
Veileder(e): Roald Bahr
Medarbeider(e): Agnar Tegnander

Beskrivelse

Hopperkne (jumper’s knee, patellar tendinopati) er et vanlig problem blant utøvere i idretter som krever spenst og eksplosivitet. Prevalensen blant volleyballspillere på elitenivå er 40% og problemene kan bli kronisk. Man vet i dag alt for lite om hva som kjennetegner dem som utvikler problemer, og den kunnskapen vi har er basert på case-control undersøkelser og tverrsnittsstudier.

 

Målet med denne prospektive kohortestudien blant unge volleballspillere er å undersøke noen utvalgte risikofaktorer for hopperkne. I tillegg ønsker vi å kartlegge og karakterisere treningsmengde som mekanisme bak denne skaden. På den måten kan man bedre identifisere utøvere som er i risikogruppen for å utvikle hopperkne og dermed kunne forebygge problemet.

 

Metode

Dette er en prospektiv studie med undersøkelse av risikofaktorer og klinisk diagnose hopperkne som endepunkt. Deltagerne vil bli rekruttert fra elever ved Sauda videregåande skule avd Sand i Rogaland (Toppvolley Norge). Elevene er tatt opp på vanlig videregående skole, men den fungerer også som et ”toppidrettsgymnas” med volleyball som fag.  

Det er i snitt ca 70 elever på skolen. Elevene vil være inkludert i studien så lenge de er elever ved skolen. Mens elevene går på skolen vil de trene mellom 15-25 timer i uken. Mange av dem spiller også på ulike ungdomslandslag og klubblag og de har derfor ulik totalbelastning.

Prosjektleder samler inn data 2 ganger i året, om høsten ved skolestart og på tidlig vår, mens det er en kontinuerlig registrering av treningsmengde og hopperkne.

Studien vil skje i samarbeid med den lokale fysioterapeut og lege. Hopperkne er en klinisk diagnose som kjennetegnes ved smerte i patellarsenen eller festet til patellarsenen på patella eller tibia under aktivitet. Det er også en distinkt ømhet ved palpasjon samme sted. 

 

Fokusområder

·          Treningsmengde: Elevene vil fylle ut trenings – og skaderegistreringsdagbok ukentlig på mail (Questback) som deretter bearbeides i en database. Nøyaktig data om personens tidligere treningshistorie de siste 3 år vil bli samlet.

·          Høyde, vekt, midjeomkrets og hudfoldtykkelse: Det vil bli samlet inn data om skader, behandling, tidligere kneplager. Alle deltagere vil fylle ut Victorian Institute of Sport Assessment score (VISA) som er designet for å kvantifisere knefunksjon hos personer med patellar tendinopati, og som har vist seg å være et reliabelt og valid måleinstrument.

·          Spenstferdigheter: Vertikal spenst målt på kraftplattform. Stående hopp og svikthopp.

·          Ultralydendringer: Ultralydundersøkelse (gråskala og farge-doppler) av begge knær ble gjennomført i begynnelsen og på slutten av hvert skoleår. Senetykkelse, hypoekoiske områder og neovaskularisering ble registrert.  

·          Genetikk: Elevene blir testet med en venøs blodprøve som skal analyseres etter noen kjente gentyper som har kjent sammenheng med tendinopati.