Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Kneskader i alpint skikjøring representerer et stort problem. Antallet alvorlige skader blant rekreasjonsalpinister har økt dramatisk i de siste to tiårene, til tross for forsøk på å forbedre ski, støvler og bindingssystemer. Langtidseffektene av alvorlige kneskader er alarmerende. Selv skader som leges med et godt funksjonell resultat, kirurgisk behandlet eller ikke, øker risikoen for tidlig utvikling av artrose (slitasjegikt i kneet).

Flere skademekanismer er dokumentert, men også disse er basert på videosekvenser fra rekreasjonsalpinister. Når vi i tillegg tar i betraktning det faktum at det så langt ikke er publisert noen gode metoder for å gjøre biomekaniske analyser fra skadesituasjoner, forstår vi også at å ekstrapolere konklusjonene til elitealpinister kan være langt fra korrekt.

Kulekjøring skiller seg, på lik måte som andre nye grener, fra tradisjonell alpint skikjøring ved å være mer ekstrem med tanke på belastning på knærne. Både kulekjøring og freestyle hopp er representerer en trend i moderne skikjøring blant det man kan kalle avanserte rekreasjonskjørere. På denne måten kan freestyle betraktes som en modell for en stor andel skikjørere. Denne avanserte skikjøringen bringer flere spørsmål på banen angående kneskade epidemiologi, kneskademekanismer og egenskaper ved utstyret. Forbedret kunnskap om krefter og bevegelse i en ekstrem idrett som verdenscup freestyle kan derfor være et stort framskritt i forståelsen og forebyggingen av alvorlige kneskader i ekstrem skikjøring, ikke bare blant konkurranseløperne, men også blant avanserte rekreasjonskjørere.

Hensikten med dette studiet er derfor å beskrive kneskade-mekanismene i Verdenscup freestyle gjennom bruk av en ny metode for rekonstruksjon av 3D bevegelse fra ukalibrerte videosekvenser.

Videoopptak fra skadesituasjoner i freestyle verdenscup vil bli innhentet, fortrinnsvis fra nasjonale kringkastingsselskaper, men også fra amatøropptak om tilgjengelig. Vi vil ha representater til stede under de fleste rennene i sesongene 2001/2002 og 2002/2003. Disse videoene vil bli digitalisert, deinterlaced og linsekorrigert, hvorpå videre biomekaniske analyser vil bli foretatt basert på en ny modellbasert bilde-matchingsteknikk.

Analysene vil inkludere beskrivelse av løpernes: posisjon i løypa, kjøring før skaden inntraff, bevegelse av kroppen relativt til skiene, bevegelse av skiene relativt til hverandre og kroppspositur. Basert på disse variablene, vil vi beskrive og klassifisere skadesituasjonene. Slike karakteristikker vil senere bli benyttet til å utvikle utløser-kriterier for intelligente bindinger. Informasjonen kan også brukes til å instruere alpinister til å bli mer oppmerksomme på potensielle skadesituasjoner og mekanismer, hvilket tidligere har vist seg å kunne redusere skadeantallet betraktelig. Til slutt vil vi kvalitativt evaluere utøverens adferd før skaden inntraff. I dette prosjektet vil det være et tett samarbeid mellom biomekanikere, klinikere og skieksperter.