Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Asbjørn Årøen ved Senter for idrettskadeforskning, Norges Idrettshøyskole og Ortopedisk avdeling, Akershus Universitetssykehus forsvarer sin avhandling; Cartilage Injury and the Repair Process for graden dr.med. Prøveforlesninger finner sted den 20. oktober kl. 09-11 og selve disputasen den 21. oktober fra kl 1015 i Auditoriumet NN6 ved Akershus Universitetssykehus. Prøveforlesingene er om emnene; Hælsmerter, diagnostikk, konservativ og operativ behandling og som frivillig emne om; Hoftesmerter hos yngre.

Asbjørn Årøen er født den 8. juli 1967 i Stryn og oppvokst på Blakset i Stryn Kommune. Han har examen artium på naturfaglinjen fra Firda Gymnasium, Sandane i 1986. Han er utdannet medisiner i fra Universitet i Bergen i 1992 og gjennomførte turnustjenesten på Rjukan Sykehus og distrikt tjenesten i Tinn Austbygd i 1992-1993. Etter militærtjeneste i Forsvarets sanitet 1994 har han vært ansatt på Akershus Universitetssykehus på kirurgisk og ortopedisk avdeling. Han er spesialist i generell kirurgi. I 1996-97 var han et år som research fellow hos Professor dr Freddie Fu på ortopedisk og idrettsmedisinsk avdeling ved Universitetet i Pittsburgh USA.

Asbjørn Årøen har særlig interessert seg for kneskader og Achilles sene problemer og publisert flere vitenskaplige artikler innen dette. Siden 1998 har han arbeidet med det aktuelle doktorgradsarbeidet vedrørende leddbruskskader og deres behandling. Han er i dag ansatt som overlege på Ortopedisk avdeling Akershus Universitetssykehus. Professor Lars Engebretsen har vært hans veileder under doktorgradsarbeidet.

Doktorgradsarbeidet; Cartilage Injury and the Repair Process, omhandler epidemiologien ved denne type skader, hvorledes produksjonen av sentrale byggestener i leddbrusken kan reguleres og viktige parametere vedrørende tilheling/forsøk på tilheling av skadet leddbrusk.

Forskningsfunnene dokumenterer at bruskskader er vanlig. Av 993 kne som ble artroskopert (kikkhullskirurgi i kneleddet) gjennom en 6 måneders periode hadde 66 % leddbruskskade som hovedfunn eller bifunn. Denne studien ble gjennomført som en registrering der kirurgen like etter inngrepet markerte på et detaljert skjema funnene i forbindelse med operasjonen.

Inkludert i dette doktorgradsarbeidet er også en eksperimentell studie der et spesiallaget cellekammer for bruskceller ble benyttet. Funnene her viste at negativt trykk økte produksjonen av viktige bestanddeler i leddbrusken. I to eksperimentelle dyrestudier blir det vist at bruk av benhinne til og dekke en leddbruskskade kirurgisk, som er mye brukt ved kirurgisk behandling av denne type skader, har en begrenset levetid på under en uke i en kanin modell. Videre påvises at det at når man penetrerer benplaten i bunn av bruskdefekt kirurgisk for å øke reparasjonsresponsen medfører dette at bare 50 % av defekten blir fylt. Det er også påvist at dette medfører fortykket ben under brusken i det aktuelle skadeområdet i opptil trekvart år etter skaden. Dette kan på sikt være en risikofaktor for videre degenerasjon av leddbrusken i leddet. Funnene i det aktuelle doktorgradsarbeidet er viktig for å optimalisere behandlingsmetodene både biologisk og kirurgisk slik at resultatene ved leddkirurgi ved denne type skader kan forbedres

Bedømmelsekomite:
Leder: Professor dr.philos Inger Holm, Rikshospitalet Universitetssykhus, Oslo
1 opponent: Overläker med.dr Mats Brittberg, Ortopedikliniken, Kungsbacka Sjukhus,Sverige
2 opponent: Professor Anders Mølster, Ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen