Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

I 32% av skadetilfellene blåste dommeren for frispark og i kun 14% av disse situasjonene ble det gitt gult eller rødt kort. Likevel slår norske Tippeligadommere ned på hardt spill i samsvar med regelverket, i følge en ny undersøkelse fra Senter for idrettsskadeforskning som nylig ble publisert i American Journal of Sports Medicine.

 I følge en ny studie publisert i American Journal of Sports Medicine slår Tippligadommerne ned på hardt spill i samsvar med regelverket 

Senter for idrettsskadeforskning gjennomførte en undersøkelse i Tippeligaen der formålet var å vurdere regelbrudd som årsak til skade, og hvorvidt dommeren brukte eksisterende regelverk korrekt i situasjoner med høy risiko for skade. Videoopptak fra 175 av 182 spilte Tippeligakamper i sesongen 2000 ble analysert. En hendelse med høy risiko for skade ble registrert fra opptakene dersom dommeren stoppet kampen grunnet antatt skade, dvs. fordi en spiller lå nede synlig smertepåvirket >15 s. En skade ble registrert dersom spilleren måtte forlate banen grunnet skade eller i minst en dag ikke kunne delta normalt på trening eller kamp. Dommerens avgjørelse ved hver hendelse ble registrert. Tre norske FIFA-dommere foretok i etterkant en uavhengig og blindet vurdering av dommeravgjørelsene på grunnlag av videoopptakene.

Fra 174 Tippeligakamper (256 timer fotball) ble det funnet og analysert 406 hendelser med høy risiko for skade, av disse resulterte 52 i skader som førte til fravær. Nesten alle hendelsene kom som et resultat av kontaktsituasjoner, de fleste oppstod i taklings- eller hodedueller. I 58 % av hendelsene med høy risiko for skade og 68 % av skadetilfellene ble det ikke blåst frispark. Dommerne gav gult eller rødt kort i kun en av ti hendelser med forseelse som førte til skade. Det var godt samsvar mellom avgjørelse tatt av kampdommer og ekspertpanelet (kappa=0.60), og resultatene tyder ikke på at dommerne er for strenge eller for milde i sin regelfortolkning. Ekspertpanelet ville i 33 hendelser gitt frispark til skadeeksponert spiller der kampdommer ikke dømte frispark, mens kampdommer på den annen side gav 22 flere gule kort enn ekspertpanelet ville ha delt ut.

Dommerne blåste ikke frispark i 2/3 av skadene og hendelsene med stor risiko for skade. Kun 54 gule og 2 røde kort ble gitt i skaderisiko situasjoner. Likevel viste kampdommers avgjørelse å være i samsvar med gjeldende fortolkning av regelverket i fotball. Med andre ord synes det som om regelverket primært ikke er laget for å beskytte spillerne mot situasjoner i spillet med høy risiko for skade. På den annen side ble det delt ut 468 gule og 24 røde kort for forseelser i andre situasjoner. Det betyr at kun 10% av gule og røde kort ble gitt i skaderelaterte situasjoner.

I svært mange skadetilfeller og hendelser med høy risiko for skade dømmes det ikke frispark.

Likevel viser undersøkelsen at norske dommere i Tippeligaen slår ned på hardt spill i samsvar med gjeldende regelverk. Det ser med andre ut til at regelverket i fotball ikke primært er laget for å beskytte spillerne mot skadesituasjoner. Mer detaljert kunnskap om hva som forårsaker spesifikke skadetyper, for eksempel kne -, ankel- og hodeskader, er nødvendig for å forbedre regelverket og beskytte spillere mot skader i duellsituasjoner. Dommerne bør gis opplæring i hvilke spillesituasjoner det kan være spesielt viktig å slå ned på, primært dueller, der det er økt risiko for skade.

Studien er utført av lege og doktorgradsstipendiat Thor Einar Andersen i samarbeid med cand. scient og doktorgradsstipendiat Albin Tenga, professor Lars Engebretsen og professor Roald Bahr.