Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Hilde Fredriksen forsvarer sin avhandling "Forebygging av skulderskader i håndball. Utfordringen med implementering av forebyggende tiltak" fredag 16.april.

Disputas

• Dato: Fredag  16. april 2021
• Sted: Pga. Covid-19 vil prøveforelesning og forsvar av avhandling streames. Se link under.

• Klokkeslett prøveforelesning: Kl. 10.15 - "Is the future PROMISing? Pasientrapporterte utfallsmål ved muskelskjelett-tilstander – potensiale og begrensninger". Det vil bli streamet på NIH´s youtubekanal her. 
  

• Klokkeslett forsvar av avhandlingen: Kl. 12.00 - "Forebygging av skulderskader i håndball. ­Utfordringen med implementering av forebyggende tiltak".  Det vil bli streamet på NIH´s youtubekanal her. 

 Bedømmelseskomité

• Komitéleder: Tron Krosshaug, Prof. Senter for idrettsskadeforskning, NIH
• Første opponent: Martin Hägglund, PT, PhD, Prof. Linköping universitet
• Andre opponent: Kirsten Lundgreen, MD, PhD. Lovisenberg diakonale sykehus.

Flere studier har vist at håndballspillere er utsatt for skulderskader, både akutte og belastningsskader. Spillerne fortsetter ofte å trene og konkurrere til tross for skuldersmerter, og plagene har derfor en tendens til å bli kroniske og tilbakevendende. Det er imidlertid mulig å forebygge disse skadene. Et nylig utviklet forebyggende skulderprogram har vist en reduksjon av risiko for skulderskader blant utøvere som gjennomførte programmet. Imidlertid var oppslutningen om programmet lav, hovedsakelig fordi spillere og trenere syntes det var for langt. I tillegg var spillerne lite motivert for å gjennomføre programmet. Forfatterne konkluderte derfor med at det er behov for et kortere program.

Den største risikofaktoren for skader er en tidligere skade. Derfor er det viktig å oppdage en belastningsskade tidlig, så man kan sette inn fornuftige tiltak raskt for å forhindre at skaden får utvikle seg (sekundærforebygging). Det er også viktig å gjennomføre en grundig rehabilitering og sørge for at spilleren ikke slippes tilbake til konkurranser før han/hun er klar for de kravene idretten stiller (tertiærforebygging). Et spesifikt spørreskjema – Kerlan-Jobe Orthopaedic Clinic skulder og albue (KJOC) spørreskjema – ble utviklet for å kartlegge skulder- og albuestatus hos kastutøvere. Dette skjemaet er et godt supplement til fysiske tester for å monitorere spillerens progresjon i rehabiliteringen og for å avgjøre når spilleren er klar for å gå tilbake til full trenings- og kampaktivitet. Imidlertid finnes ikke dette skjemaet på norsk.

Metoder

Denne avhandlingen er basert på tre ulike forskningsprosjekter. I det første prosjektet oversatte vi KJOC spørreskjema til norsk og gjorde kulturelle tilpasninger i henhold til internasjonale retningslinjer. Vi lagde en elektronisk versjon av skjemaet og evaluerte skjemaets måleegenskaper (artikkel I). I det andre prosjektet gjennomførte vi en randomisert kontrollert studie for å undersøke om Senter for idrettsskadeforsknings forebyggende skulderprogram påvirket skulderens utadrotasjonsstyrke og innadrotasjonsbevegelighet – to antatt viktige risikofaktorer for skulderskader – blant unge håndballspillere (16-18 år) (artikkel II). I det tredje prosjektet gjennomførte vi en Delphi-konsensus studie for å utvikle et kort styrketreningsprogram for skulderens utadrotatormuskulatur. Målet var å komme fram til effektive øvelser som det var stor sannsynlighet for at spillerne ville gjennomføre (artikkel III). Styrke-effekten av dette programmet testet vi ut hos unge håndballspillere gjennom en åtte-ukers randomisert kontrollert studie (artikkel IV).

Resultater

Den norske versjonen av KJOC spørreskjema var reliabel (ICC= 0.967, SEM = 3.05), valid og internt konsistent (Cronbach's α = 0.952) blant norske kastutøvere (artikkel I). Senter for idrettsskadeforsknings forebyggende skulderprogram hadde ingen effekt verken på utadrotasjonsstyrke (estimert forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen: 0.06N/kg, 95% CI -0.04 til 0.17) eller innadrotasjonsbevegelighet (ingen endring i noen av gruppene) i skuldre blant unge håndballspillere (artikkel II). I artikkel III nådde vi konsensus for kombinasjonen høy effektivitet og høy sannsynlighet for gjennomføring av to øvelser, 1) utadrotasjon i 90° abduksjon i en framoverbøyd stilling og 2) utadrotasjon i 90° abduksjon kombinert med horisontal abduksjon og trunkusrotasjon i en push-up-stilling. Det korte styrketreningsprogrammet for skulderens utadrotatormuskulatur hadde ingen effekt på utadrotasjonsstyrken (estimert forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen: 0.06N/kg, 95% CI -0.01 til 0.14) hos unge håndballspillere (artikkel IV)

Konklusjon

Senter for idrettsskadeforsknings forebyggende skulderprogram påvirket verken utadrotasjonsstyrke eller innadrotasjonsbevegelighet. Den forebyggende effekten av programmet på skulderskader må derfor skyldes andre faktorer eller et samspill av risikofaktorer. Det korte styrketreningsprogrammet for skulderens utadrotatormuskulatur økte ikke utadrotasjonsstyrken hos unge håndballspillere. Det er mulig det er nødvendig med en høyere dosering av styrketreningen for å oppnå en styrkeøkning hos allerede sterke utøvere.

Den norske versjonen av KJOC spørreskjema er et reliabelt og valid verktøy for å evaluere skulder- og albue-relaterte problemer blant norske kastutøvere.

Veiledere 

• Grethe Myklebust, PT, PhD, Prof, Senter for Idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole

• Ann Cools, PT, PhD, Prof. Department of rehabilitation sciences and physiotherapy, Ghent University

Avhandlingen bygger på fire inkluderte artikler

Les mer om Hilde og hennes prosjekter her.