Informasjon om en nyhet med tittelen Lyskeskader – et betydelig problem i herrefotball
Lyskeskader – et betydelig problem i herrefotball
Introduksjon
En studie fra norsk herrefotball på 1.-3. divisjonsnivå viser at spillere med tidligere lyskeskade og svak lyskemuskulatur har flerdoblet risiko for å pådra seg en ny strekkskade i lysken.
En studie fra norsk herrefotball blant 508 spillere fra 31 forskjellige lag fra 1.-3. divisjon på Østlandet ble utført for å se om spillere med økt risiko for å pådra seg en strekkskade av lyskemuskulaturen kunne identifiseres før sesongstart.
Før sesongen fylte alle spillerne ut et spørreskjema om tidligere lyskeskader og muskelfunksjon på innsiden av låret. I tillegg ble det gjort en grundig undersøkelse av lege og spillerne gjennomførte sprint-, spenst- og styrketester.
Resultatene viser at tidligere skadde spillere har mer enn dobbelt så høy risiko for å pådra seg en ny strekkskade i lysken. I tillegg har spillere som blir bedømt til å ha svak lyskemuskulatur ved klinisk undersøkelse mer enn firedoblet så høy risiko for å bli skadet.
Fotball er i en stadig utvikling og har blitt raskere, mer intens og mer aggressiv de siste tiårene. Det har likevel ikke, i motsetning til hva man kanskje hadde trodd, vært påvist en økning i skaderisiko som følge av dette. Imidlertid var det tidligere slik at ankel- og kneskader dominerte i herrefotball, mens det nå blir observert et økende antall strekkskader i lyske og lår.
Forebygging nødvendig
Lyskeskader utgjør omlag hver sjette skade i herrefotball, og rehabiliteringen tar ofte lang tid. At spillere med høy risiko for å pådra seg en slik skade nå lettere kan identifiseres, innebærer også at forebyggende behandling kan rettes spesifikt mot dem som trenger det aller mest.
Både forebyggende øvelser og rehabiliteringsøvelser baserer seg i hovedsak på styrking av muskulaturen og kan ses på www.skadefri.no. Vår anbefaling er at helst alle, men spesielt spillere med tidligere skader og svak lyskemuskulatur, bør utføre disse øvelsene.
Forfattere i denne studien var Anders Hauge Engebretsen, Grethe Myklebust, Ingar Holme, Lars Engebretsen og Roald Bahr.