Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Man skulle kanskje ikke tro det, men troppsgymnastikk er en høyrisikosport. Sporten har en langt høyere skadeforekomst enn mange andre idrettsgrener.

Troppsgymnastikk er en relativt ny gren i  i Norges Turn og Gymnastikkforbund og grenen har sitt utspring her i Skandinavia.

Tidligere har man visst lite om idrettens skadeforekomst og skademønster.

Få nyhetene først, bli venn med oss på Facebook her! 

Denne studiens mål var å undersøke nettopp dette, skademønster og –forekomst i norsk troppsgymnastikk.

“Friske” begynner for tidlig

Studien, en “prospektiv kohort-studie”, ble gjennomført gjennom en hel sesong,  i ti måneder, under 17 forskjellige konkurranser.

Antall utøvereksponeringer var 8418, og utøverne ble totalt eksponert i totalt 1134 timer.

Informasjon om skademønster, -antall og eksponeringer under konkurranse ble samlet inn via et skaderegistreringsskjema.

Under konkurransene ble det registrert totalt 115 skader.

Av disse var 49 skader (43 %) akutte skader, 58 (50%) var forverring av allerede eksisterende skader og åtte skader (7 %) var såkalte re-skader.

30 av skadene forårsaket fravær fra trening eller kamp, noe som betyr 27 “fraværsskader” per 1000 timer på matta.

Den høye forekomsten av forverring av skader viser at utøverne ofte konkurrerte selv om de ikke var fullt ut restituerte fra enten belastningsskader eller akutte skader.

Ankelen svært utsatt

Det ble i tillegg registrert en høyere skadeforekomst under konkurransen målt i forhold til skader under apparatoppvarmingen før konkurransen.

84 prosent av skadene som oppsto skjedde i landingsfasen når utøveren utførte øvelsen.

Ingen kjønnsforskjeller ble registrert, gutter og jenter viste seg å skade seg like hyppig.

Studien viste at skadefrekvensen i norsk troppsgymnastikk er høy, spesielt med tanke på antall ankelskader.