Informasjon om en nyhet med tittelen Mer enn en av ti skader seg
Mer enn en av ti skader seg
Introduksjon
Verdensmesterskapet i friidrett i Daegu i Sør-Korea er over og en god del av utøverne vendte hjem skadet eller syk. 14 prosent av utøverne i Berlin-VM for to år siden gjorde nettopp det.
(Foto: Wikimedia Commons)
En gruppe forskere satte seg som mål å analysere frekvensen på, og kjennetegne til, skader og sykdom i mesterskapet i Tysklands hovedstad i 2009.
I samarbeid med utøverne, arrangørens medisinske senter og de forskjellige nasjonenes leger og fysioterapeuter ble alle skader og all sykdom registrert.
Beina mest utsatt
Hos de 1979 ble det registrert totalt 236 skadehendelser. 262 kroppsdeler ble registrert skadet, og det var totalt 269 forskjellige skadetyper. Med andre ord (eller tall) blir snittet 135,4 skader per tusende utøver.
80 prosent av skadene påvirket beina, hvor lårstrekk med sine 13,8 prosent var den hyppigste diagnosen. Forskjellige belastningsskader sto for 44,1 prosent av skadene.
85,9 prosent av skadene skjedde i konkurranse, og 43,8 prosent av skadene var regnet til å medføre fravær fra trening og/eller konkurranse.
Pust til besvær
135 sykdomstilfeller ble rapportert inn, et snitt på 68,2 per tusende utøver. Infeksjoner i de øvre luftveiene sto for 30,4 prosent, og var den mest vanlige diagnosen.
Forskjellige infeksjoner var skyld i 32,6 prosent av sykdomstilfellene.
Forekomsten av skader og sykdommer varierte veldig mellom de forskjellige øvelsene.
Variasjon og spesifisitet
Risikoen for skader varierer fra gren til gren. Forskerne konkluderer med at forebyggingstiltak bør være spesifikke, og spesielt innrettet mot å forhindre belastningsskader. Oppmerksomheten bør videre fokuseres mot tilstrekkelig rehabilitering av tidligere skader.
De fleste sykdomstilfellene kom som følge av luftveisinfeksjoner eller av miljømessige forhold. Forebyggende tiltak bør derfor sørge for å redusere risikoen for smitte, samt bedre konkurranseplanlegging/-styring og riktig akklimatisering.
Les hele artikkelen som publisert i British Journal of Sports Medicine (pdf).
Studien ble ledet av Juan-Manuel Alonso (Spania), og utarbeidet i samarbeid med Philippe M. Tscholl, Lars Engebretsen, Margo Mountjoy, Jiri Dvorak og Astrid Junge.