Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Er det bare en tilfeldighet at flere av våre mest kjente langrennsløpere er operert for isjias, eller er ryggplager en yrkessykdom blant langrennsløpere? Hva med roere - har de mer ryggplager enn andre? Disse spørsmålene dannet utgangspunkt for en undersøkelse fra Senter for idrettsskadeforskning som nå publiseres i det velrenommerte tidsskriftet Spine. Undersøkelsen viser at korsryggsmerter er noe mer vanlig blant langrennsløpere og roere, men at forskjellene ikke er store.

Er ryggplager vanlig blant langrennsløpere?

Undersøkelsen ble gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse blant langrennsløpere, roere og orienteringsløpere under de respektive greners NM. Alle utøverne, inkludert de beste juniorene, ble bedt om å fylle ut et spørreskjema om tidligere og nåværende ryggplager, om plager er knyttet til trening, hva slags type trening utøveren opplever som mest belastende osv.

Utvalget langrennsløpere, roere og orienteringsløpere var ikke tilfeldig valgt. Tidligere undersøkelser har vist at det er høy forekomst av ryggplager blant roerne, og dette er satt i sammenheng med gjentatt belastning av korsryggen når roeren bøyer seg bakover når han drar i årene. For langrennsløpere er belastningen tilsvarende når de bøyer seg forover ved staking og man kunne tenke seg at dette medfører stor belastning på korsryggen. Enkelte har også ment at skøyting kan medføre vridningsbelastning i fraskyvet. Orienteringsløpere ble benyttet som en idrettsaktiv kontrollgruppe. De trener omtrent like mye og samsvarer i alder og kjønn med langrennsløpere og roere, men har ikke de spesifikke belastninger knyttet til staking og skøyting, som langrennsløperne har. I undersøkelsen inngikk også en landsrepresentativ kontrollgruppe som har fått tilsendt spørreskjema per post.

Resultatene viste at langrennsløpere og roere rapporterte noe mer ryggplager enn orienteringsløpere både når de ble spurt om sine ryggplager, men forskjellene var moderate og det var ingen vesentlige forskjeller mellom roere og langrennsløpere. Det var heller ingen vesentlige forskjeller mellom gruppene når det gjelder hvor mye de hadde søkt medisinsk behandling for ryggplager. Det var imidlertid tydelig at det var en sammenheng mellom trenings- og konkurransebelastning og graden av ryggplager. Både langrennsløpere og roere rapporterte at de var oftere plaget når belastningen var høy, mens dette ikke var tilfelle blant orienteringsløpere. Videre var det blant langrennsløpere en klar forskjell mellom skøyting og klassisk stilmer enn dobbelt så mange rapporterte ryggplager i forbindelse med klassisk enn skøyting.

Undersøkelsen har vært ledet av professor Roald Bahr, leder for Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Hovedfagsstudent Stig Ove Andersen ved NIH har hatt ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsene blant langrennsløpere, i samarbeid med fysioterapeutene Bjørn Fossan og Torger Hansen fra støtteapparatet rundt langrennslandslaget, og blant orienteringsløpere.Sverre Løken, som selv har vært eliteroer, har vært ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen blant roerne. Forskningskoordinator Tone Rasmussen Øritsland har vært dataansvarlig for studien.