Informasjon om en nyhet med tittelen Ny studie - risikofaktorer for skader i fotball
Ny studie - risikofaktorer for skader i fotball
Introduksjon
I følge en ny undersøkelse fra Senter for idrettsskadeforskning som ble publisert i januarnummeret av American Journal of Sports Medicine, var tidligere skade den viktigste risikofaktoren for nye skader blant elite mannlige fotballspillere. Eldre spillere var også mer utsatt for skader.
Tidligere skade og alder er de viktigste risikofaktorene for nye skader.
For å øke kunnskap om risikofaktorer for skader i fotball, etablerte Senter for idrettsskadeforskning i samarbeid med Fysiologifakultet ved Universitet på Island en studie på fotballspillere fra 17 mannlige lag i to øverste fotball divisjonene på Island, totalt 306 spillere. Før fotballsesongen 1999 begynte, ble spillerne testet med hensyn til maksimalt O2 opptak, fettprosent, maksimal beinstyrke, maksimal hopphøyde, bevegelighet, og mekanisk stabilitet i ankler og knær. I sesongen ble skader registrert av lagenes fysioterapeuter. Spillernes deltakelse i kamp ble registrert fra offisiell kampstatistikk, mens trenere registrerte spillernes deltakelse i trening.
Den vanligste skadetypen var hamstringstrekk, men lyskestrekk, og leddbåndskader i ankler og knær var også vanlige. Økt alder ble identifisert som risikofaktor for skader generelt og for hamstringstrekk spesielt. Spillere som tidligere hadde fått hamstringstrekk hadde 7-8 ganger større risiko for å få en ny hamstringstrekk over en sesong, enn spillere som ikke hadde fått hamstringstrekk tidligere. Spillere som tidligere hadde fått lyskestrekk, hadde 5-6 ganger større risiko for en ny skade av samme type, mens de som tidligere hadde fått leddbåndskader i ankler og knær hadde 4-6 ganger økt risiko for skader av samme type på en sesong. Korte muskler på innsiden av låret ble også identifisert som en risikofaktor for lyskestrekk.
Resultatene indikerer at rehabilitering etter skader må vektlegges i større grad. Til tross for at lagene i studien spiller på høyt nivå, begrenser finansieringen av lagene muligheten for å etablere et optimalt medisinsk støtteapparat. Fysioterapeuter er vanligvis ikke til stede på trening og derfor kan oppfølging av rehabilitering etter at spilleren begynner med fotballtrening være vanskelig. Dette kan føre til for tidlig trening av for høy intensitet, som igjen kan resultere i økt risiko for gjentatte skader.
Denne studien er utført av fysioterapeut og PhD student Árni Árnason i samarbeid med professor Stefán B Sigurðsson, Árni Guðmundsson, professor Lars Engebretsen, professor Ingar Holme and professor Roald Bahr.