Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

I et nytt nummer av the American Journal of Sports Medicine ble en ny hypotese for hvordan fremre korsbåndskade skjer lansert. Hypotesen var basert på de overraskende funnene fra 10 state-of-the-art videoanalyser av korsbåndskader blant kvinnelige håndball- og basketballspillere.

De konsistente funnene fra denne videoanalysen viste at spillerne sannsynligvis røk korsbåndet umiddelbart etter landingen.

Alle spillerne utviklet en betydelig valgusbevegelse i kneet innen 40ms etter fotisett.

I tillegg skjedde det en innoverrotasjon av tibia i løpet av de første 40ms. Disse resultatene impliserer at valgusbelastning er en medvirkende faktor til fremre korsbåndskader og at innoverrotasjon av tibia er en assosiert bevegelse.

Etter at korsbåndet har røket ble utover rotasjon av tibia observert. Dette overraskende funnet forklarer det tidligere paradokset – nemlig at utover rotasjon kan observeres visuelt i skadesituasjonene, mens kadaverstudier viser at utover rotasjon faktisk gir mindre belastning på korsbåndet.

Ny hypotese for mekanismen for ikke-kontakt fremre korsbåndskade.

A. Et ubelastet kne. B. Når valgusbelastning påføres vil det mediale leddbåndet strammes, og lateral kompresjon vil intreffe.

C. Kompresjonsbelastningen, samt den fremoverrettede kraften generert av quadriceps kontraksjon vil forårsake en translasjon av femur relativt til tibia der den laterale femurkondylen forflyttes bakover og tibia forflyttes fremover og roterer innover, hvilket resulterer i et røket korsbånd.

D. Etter at korsbåndet er røket er den viktigste motstanden mot fremoverforflytning ikke lenger tilstede. Dette medfører en bakoverforflytning av den mediale femurkondylen, hvilket resulterer i utoverrotasjon av tibia.

Resultatene i denne artikkelen er et resultat av et langvarig arbeid som ble startet for 10 år siden i regi av Senter for idrettsskadeforskning.

Les mer om utvikling og validering av den modellbaserte bildematchingsteknikken for rekonstruksjon av menneskelig bevegelse.

Disse svært tidkrevende analysene er utført som et Norsk-Japansk forskningssamarbeid siden 2005. Dr. Hideyuki Koga fra Tokyo Medical and Dental University i Japan er førsteforfatter på artikkelen, mens Dr. Tron Krosshaug fra Senter for idrettsskadeforskning har utviklet metoden og veiledet i arbeidet.