Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Marianne Martinsen stipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning på NIH ble nylig hedret med den prestisjefylte International Clinical Scholar Award fra American College of Sports Medicine (ACSM) for abstractet «The Development of the Brief Eating Disorder in Athletes Questionnaire (BEDA-Q)».

Denne prisen viser på nytt at Norge og NIH er verdensledende på forskning innen spiseforstyrrelser i idretten.  - Dette er en internasjonal anerkjennelse av arbeidet vi har gjort, sier stipendiat Marianne Martinsen.

- Det er i tillegg en stor ære å motta prisen, sier Martinsen, som var førsteforfatter. Hun forteller om en kongress litt utenom det vanlige.

- I utgangspunktet var jeg invitert til ACSM kongressen, dette året i Orlando, for å presentere som vinner av Takeda-Nycomed prisen for beste frie foredrag under idrettsmedisinsk høstkongress i Sandefjord i november (Norwegian Sports Medicine Award).

Til venstre: Marianne gratuleres her med prisen av Professor Ted Angelopenlos.

At studien vår igjen blir vurdert til det beste bidraget av alle insendte abstract er en internasjonal anerkjennelse av arbeidet vi har gjort, og av et felt som fortjener mer oppmerksomhet, sier Martinsen.

Et skjema for screening av spiseforstyrrelser tilpasset kvinnelige utøvere har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Studien er en del av Martinsen sin doktorgrad om forebygging av spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere og publiseres i MSSE i august. Sammen med medforfatterne Professor Ingar Holme, Førsteamanuensis Monica Klungland Torstveit, Professor Anne Marte Pensgaard, og Professor Jorunn Sundgot-Borgen har hun utviklet og validert et spørreskjema tilpasset unge kvinnelige idrettsutøvere, som kan skille mellom utøvere med og uten spiseforstyrrelse.

- Det er ekstra morsomt å avslutte doktorgradsarbeidet med å bli hedret for 2 forskningspriser under en og samme kongress for arbeidet vi har gjort.

- Det er til stor inspirasjon og gir ekstra motivasjon for forberedelser til disputas og videre forskning, forteller Martinsen videre.

Viktige, relevante funn (bakgrunnsinformasjon om studien)

Vi vet at spiseforstyrrelser kan ha negativ effekt knyttet til fertilitet, benmasse og mental helse. Økt skaderisiko og store prestasjonsendringer er naturlige konsekvenser. For mange vil dette kunne føre til en kortere idrettskarriere.

Tidligere studier viser at utøvere sjelden selv-rapporterer en spiseforstyrrelse, og gjerne underrapporterer symptomer assosiert med spiseforstyrrelser som eksempelvis bruk av oppkast ved bruk av spørreskjema. Dette kan delvis begrunnes i at spørreskjemaene som til nå har vært benyttet ikke har vært gode nok, herunder tilpasset elite idrettsutøvere.

Med tanke på de alvorlige psykiske og fysiske konsekvensene har tiltak for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser i idretten og identifisere utøvere i risiko eller allerede med en utviklet spiseforstyrrelse slik at tiltak og behandling kan komme raskt i gang vært etterspurt i en årrekke. Vi ønsket derfor å undersøke om det var mulig å utvikle et kort, enkelt og valid spørreskjema tilpasset unge kvinnelige utøvere med evne til å skille mellom de med og uten en spiseforstyrrelse. Vi ønsket også å undersøke spørreskjemaets presisjon til å avdekke utøvere i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse.

Unik studie - utvikling og validering av verktøyet

Studien er unik i verdenssammenheng fordi vi har utviklet og validert et spørreskjema bestående av 9 spørsmål tilpasset kvinnelige utøvere på høyt nivå ved bruk av kliniske intervjuer for å kunne diagnostisere en reell diagnose, og ved at utøverne er fulgt gjennom videregående skole. Totalt 184 kvinnelige utøvere i 1. klasse ved 16 toppidrettsgymnas i Norge besvarte spørreskjema og deltok i det kliniske intervjuet for å avdekke om de hadde en klinisk spiseforstyrrelse eller ei.

Videre ble spørreskjemaets eksterne validitet testet opp imot 54 kvinnelige eliteidrettsutøvere i samme alder fra en ekstern database. I siste fase av studien undersøkte vi spørreskjemaets presisjon til å avdekke utøvere i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse to år frem i tid blant utøverne ved toppidretts- og skigymnasene som var friske i 1. klasse.

Studien viser at 9 spørsmål om perfeksjonisme, kroppsmisnøye og slankeatferd ser ut til å ha høy presisjon til å skille unge kvinnelige utøvere med og uten en spiseforstyrrelse. Spørreskjemaets prognostiske evne er lovende, men dette bør testes i et større materiale, forteller Martinsen.

Les mer om Mariannes prosjekter.