Informasjon om en nyhet med tittelen Spesialnummer om idrettsskader publisert i British Journal of Sports Medicine
Spesialnummer om idrettsskader publisert i British Journal of Sports Medicine
Introduksjon
Et spesialnummer med tema idrettsskader har blitt produsert i forbindelse med den første verdenskongress i forebygging av idrettsskader. Juniutgaven av BJSM inneholder originalarbeider og oversiktsartikler som dekker alle aspekter ved forebygging av idrettsskader, og i tillegg abstractene fra kongressen, deriblant flere artikler fra Senter for idrettsskadeforskning.
I en av disse beskriver professor Roald Bahr og doktorgradsstudent Tron Krosshaug en ny utvidet multifaktoriell modell som beskriver kausalmekanismene for idrettsskader. Denne modellen forklarer hendelsene som leder opp til skadesituasjonen (spillesituasjon og spiller/motstander adferd), og inkluderer en beskrivelse av helkropps- og leddbiomekanikk i skadeøyeblikket. Modellen betrakter også hvordan interne og eksterne risikofaktorer kan modifisere skaderisikoen.
En beskrivelse av skademekanismene på et idrettspesifikt nivå kan bidra med viktig informasjon som kan bli benyttet til å utvikle effektive forebyggende tiltak, som kompletterer den biomekaniske beskrivelsen. For eksempel, selv om man kan argumentere med at årsaken til en idrettsskade til syvende og sist kan beskrives som en belastning (dvs. biomekanisk årsaksforklaring) vil det i skadeforebyggingsøyemed være mer effektivt å beskrive f.eks. ulovelig spiller/motstander-adferd.
Les artikkelen her.
I artikkel nr. 2 gjennomgår Krosshaug og medarbeidere ved Senter for idrettsskadeforskning forskningsmetodiske tilnærminger til studier av skademekanismer. Denne oversiktsartikkelen beskriver åtte ulike tilnærminger og diskuterer deres styrker og svakheter i bidraget til forståelse og forebygging av idrettsskader. For å illustrere dette blir ikke-kontakt fremre korsbåndsskader ved flere anledninger benyttet som eksempel.
De ulike tilnærmingene ble delt inn i følgende kategorier: 1) Spillerintervjuer, 2) Kliniske studier (f.eks. radiografi, MR og CT), 3) Videoanalyse, 4) Laboratorie-bevegelsesanalyse, 5) In-vivo strain/kraftmålinger, 6) Skader i biomekaniske eksperimenter, 7) Cadaver og dummy-studier og 8) Matematisk modellering.
Krosshaug og medarbeidere konkluderer med at ingen av disse metodene på egen hånd er adekvat med tanke på å ha tilstrekkelig validitet, nøyaktighet og kompletthet av informasjon. Forfatterne anbefalte derfor å kombinere ulike relevante tilnærmingene. Man kan således, ved å kombinere f.eks. spiller-intervjuer, videoanalyse og cliniske studier, eller ved å kombinere videoanalyse og kadaver/dummy/matematisk simuleringsstudier, få en bredere og mer presis forståelse av skademekanismene.
Les artikkelen her.
Alle deltakerne til den første verdenskongress i forebygging av idrettsskader vil motta et gratis eksemplar av spesialnummeret som en del av registreringsmaterialet. Kongressen har fanget stor oppmerksomhet i det idrettsmedisinske miljøet, og mer enn 500 delegater fra nær 50 land har registrert seg for kongressen så langt.
Les mer om kongressen her.