Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Valgusbevegelse i kneet antas å ha en medvirkende faktor når kvinnelige utøvere skader det fremre korsbåndet. En tidligere studie har også funnet en sammenheng mellom høye valgusvinkler og abduksjonsmomenter i kneet og fremtidige korsbåndskader hos unge kvinnelige utøvere. I tillegg har skadeforebyggende treningsprogram med fokus på knekontroll og å begrense knevalgus vist seg å kunne gi en betydelig reduksjon i forekomst av alvorlige kneskader.

Med utgangspunkt i den antatte sammenhengen mellom valgusbelastning i kneet og korsbåndskader har flere studier forsøkt å identifisere uhensiktsmessige bevegelsesmønstre i ulike idrettsspesifikke bevegelser. Men de underliggende årsakene til at noen utøvere har store utslag i knevalgus i enkelte øvelser som et tobens fallhopp er fortsatt ikke kjent.

Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen og betydningen av anatomiske og nevromuskulære faktorer for utøverens knevalgusbevegelse i et tobens fallhopp. Hensikten er å analysere om større kroppshøyde, femur- og tibialengde, høyere knelaksitet og fotpronasjon, samt lavere styrke i lår og adduktorene kan predikere en høyere knevalgus. 

Metode

Denne studien er en del av en større prospektiv kohortstudie med hensikt å undersøke risikofaktorer for korsbåndskader blant kvinnelige elitefotballspillere (ACL risk factor study). Vi inkluderte spillere fra Toppserien som deltok i screeningtester i perioden 2009-12.

Testene inkluderte markørbasert bevegelsesanalyse av et tobens fallhopp for å måle maksimale valgusvinkler og abduksjonsmomenter i kneet, samt tester av anatomiske karakteristika (høyde, statisk knevalgus, femur/tibialenge, knelaksitet og fotpronasjon) og muskelstyrke (quadriceps, hamstrings og hofteabduktorer).

Økt kunnskap om de underliggende faktorene som kan bidra til høye valgusvinkler kan hjelpe oss med å identifisere kvinnelige utøvere med en antatt høyere skaderisiko og som derfor vil ha ekstra stor nytte av skadeforebyggende trening.