Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Epidemiologiske studier viser en prevalens av patellar tendinopati (hopperkne) på 40-50% blant mannlige eliteutøvere i volleyball. Denne kliniske tilstanden karakteriseres ved treningsrelaterte smerter i quadricepsfestet ved patellas overkant, eller oftest i patellarsenen rett under festet i kneskålen. Hopperkne er utbredt i idretter hvor utøverne er utsatt for mange hopp og raske bevegelser, og hvor det dermed også stiller store krav til strekkapparatet i kneet.

Våre kunnskaper om årsaken til denne skaden er ufullstendig. Treningsvolum og treningsunderlag er ytre risikofaktorer som korrelerer positivt med prevalensen av hopperkne jo mer trening, desto høyere risiko, jo hardere gulv, desto høyere risiko. Data på indre risikofaktorer er motstridene, og som oftest er de relatert til statiske biomekaniske parametere.

I en fersk case-kontroll studie har vi evaluert ekstensorapparatets dynamiske egenskaper, og resultatene antydet at spillere med hopperkne presterte bedre enn friske kontroller ved hoppetester, og spesielt ved tester som involverte eksentrisk arbeid.

Hensikten med denne studien var å undersøke ekstensorapparatets dynamiske egenskaper i en større kohort med utøvere, og ved å bruke mer omfattende hoppe- og styrketester. For å undersøke ekstensorapparatets dynamiske egenskaper gjennomførte spillerne et testprogram bestående av stående hopp, svikthopp, 15 sekunder kontinuerlig hopping, stående hopp med 20 kg belastning, og stående hopp med halv kroppsvekt som belastning.

Studien ble gjennomført i løpet av en internasjonal volleyballturnering i Oslo. De seks norske lagene som deltok i mennenes eliteklasse i turneringen ble invitert til å delta i studien. Dette var amatørlag som ellers konkurrer i toppdivisjonen i den norske volleyballserien.

Totalt bestod lagene av 53 spillere, og 47 av disse (87%) samtykket i å delta i et intervju, klinisk undersøkelse, og en rekke standardiserte hoppe- og styrketester. Av 47 spillerne som deltok i studien ble 24 (51%) spillere klinisk diagnostisert med hopperkne på minst den ene siden. Tjuefire spillere (42,6%) hadde aldri opplevd problemer med knærne, mens tre spillere rapporterte at de tidligere hadde hatt problemer identifisert som hopperkne.

Spillere med hopperkne hadde signifikant høyere kroppsvekt (antagelig som en følge av større muskelmasse enn kontrollene, og det at de drev mer vekttrening). Testresultatene var signifikant bedre i pasientgruppen ved bruk av en såkalt 'composite jump index', et samlet uttrykk for resultatene for alle testene for hver enkelt spiller. Spillere med hopperkne presterer således bedre enn friske spillere ved dynamiske hopptester.