Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Ferdighet er i flere studier antatt å være en viktig risikofaktor for skader i alpinanlegg, men kan være vanskelig å kartlegge. I skiskadeundersøkelser registreres vanligvis ferdighet gjennom egenvurdering basert på ett enkelt 4-gradert spørsmål. En rekke forskjellige spørsmål har vært benyttet, og det er ikke undersøkt hvilket spørsmål som best skiller ulike ferdighetsgrupper. Formålet med studien var derfor å vurdere validiteten av fem forskjellige spørsmål for egenvurdering av skiferdighet blant brukere av norske alpinsentre.

Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2002 ved syv større alpinsentre i Sør-Norge. Et tilfeldig utvalg brukere ble bedt om å klassifisere sin ferdighet ved hjelp av fem forskjellige skalaer: Nivå (ekspert, god, middels, nybegynner), mestring av løypetype (løssnø, svart, rød, blå/barnebakke), svingteknikk (skjærende/kortsving, paralellsving/kontinuerlig, stem/skrensesving, plog/skrens), erfaring (>5 sesonger, 3-5 sesonger, 1-2 sesonger, <1 sesong) og fallhyppighet (nesten aldri, av og til, hver skidag, hver tur). Deretter ble de testet i og utenfor løype og klassifisert i fire kategorier baset på observert ferdighet.

Korrelasjonen mellom egenvurdert og observert ferdighet ble vurdert gjennom kappaanalyser, hvor 1.00 tilsvarer perfekt samsvar og 0.00 intet samsvar.

I alt 512 personer (243 kvinner og 269 menn) deltok i undersøkelsen - 186 alpin, 164 snowboard, 116 telemark og 46 blades/ big foot. Sammenhengen mellom egenvurdert og observert ferdighet var gjennomgående middels god, med kappaverdier på 0,34 for nivå, 0,33 for løypetype, 0,38 for svingteknikk, 0,26 for erfaring og 0,16 for fallhyppighet.

Resultat: For alpinister var kappaverdiene 0,28 for nivå, 0,38 for løypetype, 0,43 for svingteknikk, 0,19 for erfaring og 0,06 for fallhyppighet, mens de tilsvarende verdier for snowboardere var 0,35 (nivå), 0,23 (løypetype), 0,33 (svingteknikk), 0,31 (erfaring),og 0,22 (fallhyppighet), for telemarkkjørere 0,43 (nivå), 0,47 (løypetype), 0,46 (svingteknikk), 0,36 (erfaring) og 0,20 (fallhyppighet) og for blades/big foot 0,32 (nivå), 0,24 (løypetype), 0,36 (svingteknikk), 0,46 (erfaring) og 0,26 (fallhyppighet).

Konklusjon: Utøvernes evne til egenvurdering av ferdighet ved hjelp av de valgte spørreskematypene er begrenset, dog faller telemarkkjørere noe bedre ut enn de andre gruppene. Klassifisering på grunnlag av svingteknikk eller nivå synes å korrelere best med test i bakken, mens klassifisering etter fallhyppighet synes uegnet.