Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Vår kunnskap om skademekanismer for fremre korsbåndsskader i idrett er begrenset. Til tross for at det i de seinere år har vært fokusert mye på dette problemet er det fremdeles uklart hva som er den mekaniske årsaken til skadene. Kunnskap om dette har avgjørende betydning for vår evne til å utarbeide optimale forebyggende tiltak.

Mange ulike tilnærminger har blitt benyttet for å få en dypere innsikt i skademekanismene. Bevegelsesanalyser i laboratorieforsøk kan gi verdifull informasjon, men av åpenbare etiske grunner er det umulig å studere faktiske skadesituasjoner. Kadaverstudier er også utvilsomt nyttige for å beskrive sammenhengen mellom eksterne belastninger og krefter som virker på ligamentene, men har klare begrensninger ved det faktum at muskelvev og bindevev ikke har den samme støttefunksjon som i reelle in-vivo situasjoner. Ved å benytte matematisk modellering og kan mere realistiske premisser potensielt situasjoner bli simulert. Imidlertid er problemet med alle de ovenfor nevnte tilnærmingene at det ikke er mulig å verifisere at de studerte situasjonene faktisk representerer virkeligheten.

Av denne grunn er det nødvendig med objektive metoder for analyser av skadesituasjoner. Imidlertid har det så langt kun blitt gjort studier der enkel ”visuell analyse” har blitt benyttet, hvilket har vist seg å ha dårlig nøyaktighet. Vi har tidligere utviklet en modell-basert bildematchingsteknikk for å estimere bevegelse fra ukalibrerte videosekvenser. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvorvidt en ny modell-basert bilde-matchingsteknikk kan benyttes til å ekstrahere bevegelse i typiske korsbåndsskadesituasjoner fra tre ulike idretter.

Metode:
Korsbåndsskadevideoer fra tre ulike idretter ble valgt for biomekaniske analyser; Basketball (4 kameravinkler), alpint utfor (1 kameravinkel) og håndball (3 kameravinkler). Videoene vil bli digitalisert og deinterlaced. Antropometriske mål vil bli innhentet, og basert på disse vil vi lage nøyaktig skalerte computermodeller av de skadede utøverne som brukes i en tidligere validert metode for 3D rekonstruksjon av bevegelse fra ukalibrerte videosekvenser (Krosshaug & Bahr, 2004).

I basketball- og håndballmatchingene ble modellene av skjelettet og omgivelsene vellykket matchet til bakgrunnsvideoen for alle videobildene og for alle kameravinklene. Detaljert leddkinematikk og jordreaksjonskrefter ble funnet, mens mindre informasjon kunne ekstraheres fra ettkamera-videoen av alpint-videoen. I konklusjon fant vi at denne metoden kunne benyttes for å ekstrahere kinematiske karakteristika fra videosekvenser av faktiske korsbåndskadesituasjoner. Metoden kan gi verdifull informasjon angående mekanismene for fremre korsbåndskader i idrett når den blir benyttet på et større materiale.