Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Forebygging av skader i norsk elite kvinnefotball'

Forebygging av skader i norsk elite kvinnefotball

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Agnar Tegnander
Veileder(e): Roald Bahr
Medarbeider(e): Odd-Egil Olsen, Ingar Holme

Beskrivelse

Flere undersøkelser viser en høy forekomst av skader i kne, ankel og lår hos kvinnelige fotballspillere. Tidligere undersøkelser belyser skademekanismer og mulige risikofaktorer for de forskjellige skadetypene, men det er imidlertid publisert lite data på skadeforekomsten og ikke noen data på forebyggende tiltak blant kvinnelige fotballspillere på høyere nivå.

Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge skadeforekomsten hos kvinnelige fotballspillere på elitenivå, og prøve ut skadeforebyggende tiltak for å redusere forekomsten av skader i underekstremitetene. Kvinnelige fotballspillere fra 10 lag (200 spillere) i Toppserien, og 2 lag i førstedivisjon i Norge vil bli forespurt om å delta i undersøkelsen.

Før sesongen 2001 vil det, gjennom et standardisert spørreskjema som gis til hver av spillerne, innhentes informasjon om personlige data, fotballhistorie, tidligere skader og sykdommer. Seks av lagene (om lag 120 spillere) vil bli randomisert i en intervensjonsgruppe og de andre seks lagene vil være kontrollgruppe.

Intervensjonen er et oppvarmingsprogram (15-20 min) med vekt på øvelser rettet mot riktig løpe- og landingsteknikk, balanse, bevegelighet og styrke. Programmet gjennomføres tre ganger i uken i fem uker i sesongoppkjøringen, deretter 2-3 ganger i uken gjennom sesongen. Alle skadene i intervensjons- og kontrollgruppen registreres av lagenes egne fysioterapeuter under sesongen, basert på et standardiserte spørreskjema.

Blant informasjonen innhentet fra hver av de skadde spillerne er personlige data, skadeopplysninger og skademekanisme. Ytterligere informasjon vil bli innhentet fra medisinsk journal. I tillegg vil det fra trenerne innhentes informasjon om trenings- og kamptimer, underlag de trener/spiller på, spillerlister etc. Basert på styrkeberegninger vil undersøkelsen måtte gå over to til tre sesonger for å kunne påvise en sikker reduksjon i skadeforekomsten av leddbåndskader i kne og ankel og muskelstrekkskader i lår og lyske.

Undersøkelsen vil kunne få stor betydning for å finne mer ut om skadeforekomsten i kvinnefotball på elitenivå, og belyse effekten av skadeforebyggende tiltak.