Informasjon om prosjekttittel 'Forekomst av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser blant unge eliteutøvere'
Forekomst av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser blant unge eliteutøvere
Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
---|---|
Prosjektstatus: | Published |
Prosjektleder: | Marianne Martinsen |
Veileder(e): | Jorunn Sundgot-Borgen |
Medarbeider(e): | Solfrid Bratland-Sanda, Audun Eriksson |
Beskrivelse
Andelen unge eliteidrettsutøvere som slanker seg og har symptomer assosiert med spiseforstyrrelser (SF) er ukjent.
Hensikten med studien var å kartlegge forekomst av slanking, årsaker til slanking og symptomer assosiert med SF blant toppidrettselever og kontroller.
Metode
1.klasseelever ved 16 toppidrettsgymnas (n=682) og to tilfeldig valgte videregående skoler (kontroll n=423). Totalt besvarte 606 (88,9%) utøvere og 355 (83,9%) kontroller spørreskjemaet med spørsmål om trening, menstruasjon, slanking, bruk av patologiske vektkontrollmetoder (PVKM) og testene drive for thinness (DT) og body dissatisfaction (BD) fra Eating Disorders Inventory.
Statistiske analyser ble gjort ved uavhengig t-test, Chi– Square test og multippel logistisk regresjonsanalyse.
Resultat
En høyere andel av kontrollene (31,8%) vs utøverne (11,2%) (p<0,001) slanket seg og rapporterte symptomer assosiert med SF (48,5%, 24,4%, p<0,001). Det var ingen forskjell i forekomst av symptomer assosiert med SF ved sammenligning av vektavhengige (23,9%) og ikke-vektavhengige idretter (24,6%).
Av gutte- og jenteutøverne med symptomer assosiert med SF var andelen som benyttet PVKM metoder som følger; oppkast (7,8%, 19,6%), avføringstabletter (5,9%, 3,1%), diuretika (7,8%, 3,1%) og slankepiller (6,2% jenter). Viktigste årsak for slanking hos jenteutøvere (95,0%) og gutte- og jentekontroller (97,4%) var utseendet.
For gutteutøverne var ønske om prestasjonsforbedring viktigste årsak (89,3%).
Diskusjon og konklusjon
I motsetning til hos voksne eliteidrettsutøvere viser ikke denne studien overhyppighet av symptomer på SF blant utøverne i vektavhengige idretter. Det at en høy andel av 16 år gamle toppidrettselever slanker seg og bruker PVKM til tross for "normalvekt" tilsier at forebyggende arbeid må skje før utøverne er 16 år. Hvorvidt det er lavere forekomst av kliniske SF blant toppidrettselever sammenlignet med aldersmatchede kontroller, vil påfølgende klinisk studie avdekke.