Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Patellar tendinopati (hopperkne) er et stort problem for mange idrettsutøvere, spesielt blant utøvere i idretter som krever mye spenst- og hurtighetstrening. Epidemiologiske undersøkelser har bl.a. vist at 40-50% av elitespillere i volleyball plages av denne lidelsen.

Man har tidligere forsøkt å behandle hopperkne på en rekke ulike måter, men det finnes ikke effektive konservative behandlingsmetoder med dokumentert effekt og effekten av operativ behanding er usikker.

De siste årene er det imidlertid publisert gode resultater ved bruk av eksentriske treningsmodeller ved andre tendinopatier. Dette har vesentlig vært gjort ved akillestendinose, som både patofysiologisk og patoanatomisk anses å være en tilsvarende skade som det man ser i patellarsenen ved hopperkne. En randomisert kontrollert studie på achillessenetendinopati viser at 8 av 10 pasienter er blitt bra. Pilotstudier på hopperkne viser en tilsvarende positiv effekt, men kontrollerte studier foreligger ikke. I tillegg er de fleste undersøkelser på behandling av utøvere med hopperkne gjort på pasienter i stadium 3B, dvs. at de har så store smerter at de ikke lenger kan delta i trening og konkurranser.

I denne studien ønsker vi derfor å undersøke effekten av et nyutviklet eksentrisk treningsprogram hos en gruppe utøvere med hopperkne som fremdeles trener og konkurrerer på elitenivå. I tillegg ønsker vi å se på hvilken effekt slik trening har på utøvernes spenstferdigheter.

Metode

Forsøkspersonene vil bli rekruttert blant norske volleyballspillere på eliteserienivå med diagnosen patellar tendinopati (hopperkne). Systemlidelser, som inflammatoriske/reumatologiske lidelser, og patellafemoralt smertesyndrom utelukker utøveren fra å kunne delta i studien.

Antallet er minimum 30 utøvere i alderen 18-35 år. På grunnlag av tidligere studier er det ventet at om lag 40 herrespillere og 10-15 damespillere fyller inklusjonskriteriene. Forsøkspersonene randomiseres til to grupper; en kontrollgruppe og en treningsgruppe.

Utøverne i treningsgruppen vil bli bedt om å følge et treningsprogram som innebærer knebøy med 25 graders vinklet fotblad med vekt på den eksentriske delen av bevegelsen (den delen hvor muskelen forlenges, dvs. når utøveren bøyer seg ned). Den eksentriske øvelsen utføres kun på det affiserte benet og man tilstreber å utføre en mest mulig ren eksentrisk belastning ved rolig å senke seg ned med det affiserte benet til 60 graders knevinkel. Deretter hjelper man til med det friske benet, evt. armene, i den konsentriske bevegelsen tilbake til utgangsstillingen. Programmet innebærer to daglige treningsøkter, hver økt med 3 x 15 repetisjoner, i 12 uker. Den resterende halvparten, kontrollgruppen, trener som normalt uten spesiell vektlegging av eksentrisk trening.

Effekten av behandlingen undersøkes ved hjelp av et symptombasert spørreskjema som er spesielt utviklet for patellar tendinopati (VISA score) og som fylles ut én gang hver uke. Underveis vil alle forsøkspersoner bli bedt om å føre treningsdagbok for å dokumentere gjennomført eksentrisk trening, samt all annen trenings- og kampdeltakelse. Spensttesting utføres både i forkant og etterkant av treningsperioden (etter 12 uker). I tillegg vil utøverne bli bedt om å fylle ut funksjonsskjemaet og et eget evalueringsskjema 8 og 12 måneder etter prosjektstart.

Resultater

Utøvernes VISA score var lavere i den første målingen etter studiens slutt sammenliknet med verdiene under intervensjonsperioden. Men verken disse forskjellene eller forskjellene mellom trenings- og kontrollgruppen var signifikante.

Spenstferdighetene til utøverne i treningsgruppen ble bedre i løpet av intervensjonsperioden, og i evalueringsskjemaene kunne vi også se en bedring hos begge gruppene. Ingen av disse forskjellene var derimot signifikante.

Vi kan ikke se noen signifikant forbedring hos utøverne i treningsgruppen, verken når det gjelder spenstferdigheter eller smerte i patellarsenen. Nå er det derimot flere momenter som kan ha virket inn på dette resultatet: For det første er gjennomføringen av den eksentriske treningen lavere enn ønsket, samtidig som intervensjonsperioden var kortere enn hva som trengs for maksimal effekt. For det andre kan også det faktum at denne perioden var i konkurransesesongen, da belastningen er stor, også ha påvirket resultatet i negativ retning.