Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Kliniske, funksjonelle og radiologiske konsekvenser 6-10 år etter fremre korsbåndskader i håndball - en oppfølgingsstudie'

Kliniske, funksjonelle og radiologiske konsekvenser 6-10 år etter fremre korsbåndskader i håndball - en oppfølgingsstudie

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Grethe Myklebust
Veileder(e): Roald Bahr
Medarbeider(e): Inger Holm, Sverre Mæhlum, Lars Engebretsen

Beskrivelse

Det har i de senere år blitt registrert en høy insidens av fremre korsbåndskader (ACL) i håndball, fotball, basketball og fotball. Det er begrenset informasjon om mulighetene for å komme tilbake til idrett på samme nivå som før skaden oppsto.

En mulig langtidskonsekvens av ACL skaden, uavhengig av operativ eller konservativ behandling, er osteoarthrose i kneet. Det finnes pr. i dag ingen studier i håndball som ser på langtidskonsekvensene (dvs knefunksjon, osteoarthrose, og hvordan de fungerer i jobb og fritid) etter en ACL skade.

 

Målet med studien er å evaluere:

1) Tilbakekomst til idrett på samme nivå

2) Antall spillere som får en ny skade i sitt rekonstruerte kne

3) 'clinical outcome' 6-10 år etter skaden i den operativt behandlede gruppen og den konservativt behandlede gruppen

4) Forekomsten av radiologiske forandringer og sammenhengen med 'clinical outcome'

5) Forholdet mellom funnene ved klinisk eksaminasjon og 'clinical outcome'.

 

Dette er en oppfølgingstudie av en gruppe håndballspillere med en tidligere ACL skade. De skadde spillerne fra undersøkelsen i 1989-91 har blitt invitert til å delta i studien. Vi har fulgt spillerne i 6-10 år etter deres ACL skade.

Undersøkelsesgruppen består av to fysioterapeuter og en lege. Spillerne som bor i eller i nærheten av Oslo har kommet til Rikshospitalet for undersøkelser og tester. Vi har reist rundt til tre byer rundt om i landet for å teste spillerne. Undersøkelsen av spillerne har bestått av følgende tester:

Spørreskjema, klinisk undersøkelse, journal, KT 1000, muskel-styrketest, IKDC score, Lysholm og Tegner score, røntgen, funksjonelle knetester.

Resultatene kan gi grunnlag for rådgivning mhp. fremtidig idrettsaktivitet for spillere med fremre korsbåndskader.

Av de 79 spillerne vi intervjuet ble 52 (72%) behandlet operativt og 22 (28%) konservativt. Av spillerne i den operativt behandlete gruppen kom 33 (58%) tilbake til håndball på samme nivå mot 18 (82%) i den konservativt behandlede gruppen. Elleve (22%) av spillerne som fortsatte å spille håndball i den opererte gruppen pådro seg reruptur og seks (9%) skadet motsatt kne alle under håndballspill.

Lysholm score var 85 ± 13 for hele gruppen, det var ingen forskjell mellom gruppene. I IKDC ble 43% av spillerne ble klassifisert som abnormal og severly abnormal. Det var statistisk signifikante forskjeller mellom skadet og motsatt ben ved alle funksjonelle tester (2,5-8%), muskelstyrketester (3,8-10,1%), samt KT 1000 (27%).

Røntgen viste at seks av 13 (46%) spillere i den konservativt behandlede gruppen hadde radiologiske forandringer, mot 11 av 37 (42%) i den operativt behandlede gruppen. Det var ingen sammenheng mellom positive radiologiske funn og smertescore.

 

Konklusjon: Vi fant en uakseptabel høy grad av rerupturer blant spillere som fortsatte å spille håndball. Omlag halvparten av spillerne hadde problemer med smerte, instabilitet eller nedsatt bevegelighet og/eller positive radiologiske funn. Det kan være grunnlag for en mer restriktiv holdning når man skal gi råd til pasienter om tilbakekomst til vridningsidretter.